Adobe Photoshop er et avansert bilderedigeringsprogram fra Adobe Systems for rastergrafisk bildebehandling. Programmet ble opprinnelig utviklet for Mac OS, for redigering av skannede bilder. Photoshop regnes av mange som det fremste profesjonelle verktøyet for digital bildebehandling og er markedsleder innen kommersiell bildebehandling. Opprinnelig var programmet beregnet på å lage bilder som skulle trykkes på papir. I de senere år har Adobe også utviklet programmet med sikte på utgivelse for Internett.
Vi fikk i oppgave og lage en banner til bloggen. Min ble da slik:
fredag 14. september 2012
InDesign
Adobe InDesign er en applikasjon for desktop publishing som er utviklet av Adobe Systems. InDesign ble lanser i 1999. Det er utviklet dusinvis av publiseringssystemer for aviser, magasiner og andre publiseringsmiljøer som kombinerer en relasjonsdatabase, InDesign og Adobe InCopy tekstbehandler som bruker samme formateringsmetode som InDesign. I mindre miljøer kan InDesign og InCopy brukes integrert uten et dedikert styringssystem eller relasjonsdatabase. Designere kan da arbeide i InDesigndokumentet samtidig som de redaksjonelle medarbeiderne bruker InCopy til å endre tekst som er lenket til dokumentet som allerede er i utformingsfasen. På InCopy-siden kan man bl.a se linjefall og orddelinger etter hvert som formgiveren/typografen endrer oppsettet.
Her er det noen bilder jeg har laget i InDesign:
Her er det noen bilder jeg har laget i InDesign:
torsdag 6. september 2012
Dagsorden
Det er media som setter dagsordenen. Det betyr at de bestemmer hvilke saker som publikum skal være opptatt av. Når nye emner kommer opp blir det fort et samtaleemne.
De siste ukene som har gått har nok de fleste fått med seg overskriftene om "Sigrid-saken". Grunnen til de fleste vet om saken er at ulike medier som tv, avis og nettavis oppdaterer og får tydelig fram hva som skjer hele tiden. Det vil si at dette har da vært ukens dagsorden, noe som vil si at dette er nærmest umulig og ikke legge merke til med mindre man ikke har tv, avis eller data i huset.
Det at dette har blitt et så stort emne synes jeg er bra. Jeg synes det er bra at de oppdaterer så ofte, viser bilder og kommer med mye nyttig info hele tiden. Det er bra at de legger fram en så viktig sak som kan være med på å lære ungdommer ting, i stedet for å legge fram små saker som "Advarer mot farlig bakterie i brunsnegler" som bare blir en liten sak som blir lagt lenger nede på viktige hendelser-listen.
Men som sagt, dagsordenen denne uken har vært veldig bra og nyttig synes nå jeg.
onsdag 5. september 2012
Komposisjonsprinsipp
Harmoni
Harmoni er en av kunstens grunnprinsipper, hvor gjentakelser av et motiv i et kunstverk kan skape en følelse av enhet og balanse.
Bevegelse
Bevegelse skaper fremdrift, liv og spenning i bildet. Bevegelse skaper også system og orden. Man leter alltid etter et system i et bilde. Bevegelse kan være for eksempel linjer i et bilde. Vertikale, horisontale eller diagonale.
Balanse
Veldig viktig i et bilde. Man søker som regel etter balanse i et bilde. Et eksempel er å plassere et "tungt" objekt i et bilde, i fremste del av bildet. Det gjør at bildet "står stødig" og det blir balanse. Eller man kan bruke det gylne snitt.
Harmoni er en av kunstens grunnprinsipper, hvor gjentakelser av et motiv i et kunstverk kan skape en følelse av enhet og balanse.
Enhet-Helhet
Enhet vil si at en komposisjon oppleves som et samlet hele. Formen på et objekt i bildet gjentar seg mange ganger. Det blir på en måte en rytme i bildet, det gjentar seg hele tiden. Akkurat som en rytme som gjentar seg i musikk.
Kontrast
Konstrast betyr motsetning eller forskjell. Forskjeller skaper spenning og liv. Komposisjonen blir mer livlig og mindre monoton.
Bevegelse skaper fremdrift, liv og spenning i bildet. Bevegelse skaper også system og orden. Man leter alltid etter et system i et bilde. Bevegelse kan være for eksempel linjer i et bilde. Vertikale, horisontale eller diagonale.
Balanse
Veldig viktig i et bilde. Man søker som regel etter balanse i et bilde. Et eksempel er å plassere et "tungt" objekt i et bilde, i fremste del av bildet. Det gjør at bildet "står stødig" og det blir balanse. Eller man kan bruke det gylne snitt.
Spenning og liv
Det blir spenning og liv i bildet når det skjer noe hyggelig, noe uventet, noe skremmende eller et avvik fra det normale og forventede. Spenning oppstår mellom elementer i bildet fordi de er ulike i str.,
uttrykk eller styrke, altså kontrast.
Dynamikk
Aktivitet, liv, spenning, osv. Harmoni og dynamikk er to ord med motsatt betydning og som brukes for å oppnå uttrykk i bildet.
Det gylne snitt
Oppgave i komposisjon
Symmetrisk, Asymmetrisk og Rytmisk
Symmetrisk
Dette bilde er symmetrisk fordi det er likt på begge sider. Symmetri er en karakteristisk egenskap ved geometriske figurer, systemer, ligninger og andre virkelige objekter. Vanligvis fremstår den ene halvdelen av objektet som et speilbilde av den andre.
Asymmetrisk
Dette bilde er asymmetrisk fordi det er ulikt på sidene. Asymmetri er det motsatte av symmetri.
Rytmisk
Dette bilde er rytmisk fordi man ser at bildet har flere gjentakelser i en jevn rytme. Elementet blir altså gjentatt flere ganger og skaper bildet. Her er elementet ringene i OL-symbolet.
Symmetrisk
Dette bilde er symmetrisk fordi det er likt på begge sider. Symmetri er en karakteristisk egenskap ved geometriske figurer, systemer, ligninger og andre virkelige objekter. Vanligvis fremstår den ene halvdelen av objektet som et speilbilde av den andre.
Asymmetrisk
Dette bilde er asymmetrisk fordi det er ulikt på sidene. Asymmetri er det motsatte av symmetri.
Rytmisk
Dette bilde er rytmisk fordi man ser at bildet har flere gjentakelser i en jevn rytme. Elementet blir altså gjentatt flere ganger og skaper bildet. Her er elementet ringene i OL-symbolet.
Ittens 7 fargekontraster
Oppgave 2
1. Egenkontrast: Kontrasten mellom de rene fargene.
2. Lys-Mørk kontrasten: Hvitt og svart. Mer bruk av grått vil utjevne og svekke denne kontrasten.
3. Simultankontrasten: To forskjellige farger ser mest forskjellige ut og blir ekstra kontrastfulle når de er nær hverandre.
4. Kvalitetskontrasten: Kontrast mellom ren og dempet farge. Fargen blå kan for eksempel oppleves ekstra ren og strålende ved siden av fargen grå.
5. Kvantitetskontrasten: Store forskjeller mellom størrelse på forskjellige farger gir større kontrast. For eksempel mye svart og litt rødt. En harmonisk kvantitetskontrast innebærer at farger med høy lysverdi, for eksempel gult, trenger mindre plass enn farger med lav lysverdi, for eksempel blått.
6. Komplimentærkontrasten: Hver for seg er fargene gult, fiolett, oransje, blått og rødt, grønt svært forskjellige. Men ved blanding får de diverse gråfarger.
7. Varm-Kald kontrasten: Blått/grønt er kaldt og rød/oransje er varmt. Kalde farger assosieres som fjerne, mens varme farger som nære.
Addiative fargesystem
Oppgave 1B
Det addiative fargesystem er farger gjengitt via lys. Det baserer seg på 3 primærfarger, Rødt, Grønt og Blått (RGB). I forskjellige blandinger kan disse tre gjengi alle farger. Maksimal lysstyrke av alle 3 gir hvitt, derfor betegnelsen additivt. Fravær av alle 3 gir ikke lys, derfor får man svart.
Denne formen innebærer en blanding av fargede belysninger. Blandingen er da lysere enn enkeltbelysningene, og som primærfarger velges spesifikt mørke fargetoner. Gjennom kombinasjon av disse oppstår spesifikt lyse fargetoner. Hovedregelen er:
Grønt + rødt = gult
Rødt + ultramarin = purpur
Ultramarin + grønt = isblått
Grønt + rødt + ultramarin = «hvitt»
De additive primærfargene grønn, rød og ultramarin betegnes ofte som primærgrønn, primærrød og primærblå. I trafikklysene brukes primærrødt og primærgrønt, som forener høy farveglød med lav lyshet slik at de er tydelige uten å blende.
Subtraktive fargesystem
Oppgave 1A
CMYK er subtraktive farger og ved å blande disse fargene får man svart. CMYK blir også kallet reflektive farger, fordi de reflekterer lysstrålene og kaster dem tilbake til øynene våres som RGB-farger. CMYK står for Cyan, Magenta, Yellow og svart. K’en står for blacK.
Subtraktive fargesystemer begynner med hvitt lys. Fra hvitt lys subtraherer visse bølgelengder ved at pigmentert blekk, fotografisk film eller maling plasseres mellom betrakteren og lyskilden eller den reflekterende overflaten. Ved fargetrykk brukes primærfargene rød, gul og blå (CMY).
Det subtraktive fargesystemet er farger gjengitt via pigment. De tre primærfargene er rød, gul og blå og i forskjellige blandinger kan de 3 fargene gjengi alle farger. Fravær av alle 3 gir enten ingen farger eller hvitt, derfor er det kallet subtraktivt. Samme mengde av alle 3 fargene gir i teorien svart. Man bruker også svart som en egen farge, og fargene blir rød, gul, blå og svart (CMYK)
Abonner på:
Innlegg (Atom)